FORSIDEN ADD MEG FANPAGE SKOLIOSE OM MEG DESIGN


20. august 2012. Dette er nok den mest betydningsfulle datoen i mitt snart 17 år gamle liv. Vel, det er 2 år siden nå. Gud som tiden flyr. 2 år siden 50 graders skjev rygg, intense smerter og mye negativt.

4 venefloner, 1 CVK, 1 arteriekron, urin-kateter, dren og 2 epiduralpumper. 14:00. Da hadde jeg våknet etter en nesten 5 timers operasjon. Sløv og trøtt. Bare tanken på dette, er veldig rart. Alt jeg var koblet til, alle tanker når jeg våknet etter operasjonen. Alt som skjedde på de første minuttene. Husker også den natten utrolig godt. Tror ikke jeg sov 1 minutt en gang. Ikke fordi det var vondt, men rett og slett fordi jeg ikke klarte.

20. august 2014. 2 år. Nøyaktig 2 år. Hva er det jeg skal si? Jeg må nesten bare takke. Takke for alt. Kan ikke forestille meg hvordan livet hadde vært nå uten skolioseoperasjonen min. 2 år etter, er operasjonen, og alt annet bare en liten del av livet mitt. Det er rart å tenke på. Før surret tanker om operasjonen og selve skoliosen min rundt i hodet mitt. Nå tenker jeg så vidt på det. Jeg har fått et nytt og bedre liv. Ja, livet har blitt så utrolig mye bedre etter operasjonen! Dette livet er takket være kirurgen min, Dr. Rolf Riise, sykepleierne, fysioterapeuten min Marit, andre leger/ansatte, familien min og alle mine fantastiske venner. Uten støtten og hjelpen deres ville jeg aldri klart dette så fint som jeg gjorde. Så, tusen takk.   


Det er så rart å se tilbake, fordi jeg har virkelig forandret meg og da mener jeg ikke på en negativ måte. Så mye jeg har lært i løpet av disse 2 årene. Bare tanken på hvor intense smertene var både før og rett etter operasjonen, skremmer meg litt. Jeg klarte ikke gjøre noe uten at jeg skulle få vondt. Bare det å ta ut av oppvaskmaskinen var forferdelig. I dag tok hadde jeg en treningsøkt på Condis (uten smerter) og det kunne jeg aldri ha gjort tidligere. Nei, jeg er så glad for den muligheten jeg har fått! Får du en slik mulighet? Ta den. Du vil ikke angre (håper og tror jeg i hvert fall). 


Jeg må også si at jeg er utrolig takknemlig for alle som kommer til meg for hjelp ang. skoliose. Skal du igjennom en skolioseoperasjon? Starte med korsett? Nettopp fått vite at du har skoliose? Eller lurer du bare på noe? Spør i vei! Jeg absolutt elsker å hjelpe til, så jeg svarer alle så godt jeg bare kan. Vil du ikke snakke til meg? Da anbefaler jeg skoliosegruppene på Facebook. «Skoliose for unge» (anbefaler denne så utrolig sterkt for alle unge med skoliose) og «Skoliose Norge» er to fine grupper du kan bli medlem av hvis du har skoliose! I sommerferien fikk jeg også en mail av en journalist fra Romerikets Blad som lurte på om hun kunne poste innlegget mitt om skoliose på www.rb.no/lorenskog. Denne mailen var utrolig fantastisk å få! Da kan i hvert fall noen flere bli litt klokere på hva skoliose er og at det faktisk finnes noe som heter det. Dere kan lese innlegget her: HER.

Jeg går nå 2 året mitt på videregående og snart er det min tur ut i den store verden. Om 2 år igjen har jeg sannsynligvis flyttet til Trondheim eller Bergen sammen med bestevenninna mi, Madelen. Vi studerer på sykepleierhøgskolen (i hvert fall jeg), og jeg er på god vei til og endelig hjelpe andre som enten går igjennom det samme som meg eller noe helt annet enn det. Drømmeyrket er barnesykepleier. Før var det bare sykepleier, men etter det fantastiske oppholdet på barneavdelingen på Rikshospitalet fant jeg ut at jeg også hadde lyst til å hjelpe barn gjennom tøffe tider. Tanken har vært den samme i to år nå, og sannsynligvis vil den fortsatt være det i en lang, lang stund. 

Så får vi se. Hvor er jeg om 2 år mon tro?




Hallo alle sammen! Long time, no see. Nå er det en stund siden dere har hørt fra meg, jeg vet. Det er faktisk fire måneder siden jeg blogget jevnlig på denne bloggen. Som de fleste visste startet jeg med YouTube istedenfor, men pga. mye stress ble også den kanalen lagt på hylla og det har ikke kommet en video siden desember. (Et lite tips, sjekk ut YouTube-kanalen min senere i kveld! Kanskje det kommer en video? *hinthint*) Det er utrolig lenge siden jeg har oppdatert noen om skoliosen min, derfor tenkte jeg at jeg kunne skrive litt nå sånn at dere der ute kan få en liten oppdatering! 

(verdens fineste mage, jeg vet. neida, jeg jobber med saken, haha.)

Siden sist har jeg sluttet helt hos fysioterapauten og heller startet å trene på Condis. Jeg har gått fra å trene en gang i uka til fem dager i  uka (den ene dagen er stallen). Jeg har gått fra å ha litt småvondt til å ikke ha vondt i det hele tatt. Jeg har det veldig bra for tiden. Jeg trives på skolen, jeg trives med å trene såppas ofte, jeg trives å være i stallen og jeg trives å være sammen med familien, venner og min lille herlige, Lucia. Nå skrev jeg nettopp at jeg hadde gått fra å ha vondt til å ikke ha vondt i det hele tatt, men nå i denne tiden blir det å lyve litt. De siste to ukene har jeg faktisk begynt å få litt vondt igjen (men nå skal det også sies at jeg så og si har gått hele fire måneder uten noe som helst vondt!). Det jeg tror det kommer av er at jeg har tatt en del gruppetreninger på Condis som er mye sit-ups ol. Siden jeg har stiva av hele ryggen kan jo ikke jeg gjøre sit-ups på en helt vanlig måte. Jeg må bruke nakken mye for å klare å løfte meg opp. Tror rett og slett det har blitt for mye anstrengelse pga. mye sit-ups, derfor har jeg ikke tenkt å drive med slik trening i hvert fall denne og sikkert neste uke også. Wow, nå ble det mye snakk om trening, haha "treningsguru" altså. I hvert fall, skoliosen min klarer seg fint og jeg klarer meg veldig fint jeg også. 20. februar er det allerede ett og ett halvt år siden operasjonen min, og det dere, er rett og slett sykt. Når man tenker tilbake på ukene etter operasjonen er alt så rart. Hvordan i alle dager kan jeg ha klart meg så bra etter et så stort inngrep? Og hvordan i all verden kan smerten ha blitt mindre etter et så stort inngrep? Det er spørsmål som egentlig er ganske merkelige å tenke over, men jeg har uansett fått bevist at etter et slikt inngrep blir mye bedre altså! Jeg klarer ikke alt like godt som jeg klarte før, men hallo, jeg klarer meg fint. Jeg har vennene jeg hadde før (+ flere nye), jeg har familien min, jeg har Lucia, jeg har hobbyen min og jeg har Baron.. Hva mer kan jeg ønske meg? Jeg trenger ikke mer. Jeg klarer meg fint. Det er vel ikke så mye mer å skrive, føler jeg har skrevet at jeg har det fint for 1000 gang så jeg stopper her. Lurer du på noe, send meg en mail på marie.magnussen@hotmail.com eller skriv en kommentar under dette innlegget (eller på YouTube hvis du ønsker det istedenfor).

Se så fint arret har utviklet seg: 

Tusen takk til alle sammen som har støttet meg under alt dette her! Dere er best. ♥

(Ikke lest igjennom, derfor kan dere være noen skrivefeil.)




Det er helt sykt at denne dagen har kommet allerede! Ett år siden jeg kunne si at jeg hadde 50 graders skjev rygg, ett år siden jeg plagdes med masse smerter og ett år siden jeg satt å gruet meg til operasjonen min. 


 20. august 2012, operasjonsdatoen min og nå er det 20. august 2013, hvor har tiden blitt av? Husker alt som om det var i går og når folk sier: "ÆH, MARIE DET ER NESTEN ETT ÅR SIDEN DU OPERERTE" får jeg et lite sjokk inni meg. Det kan vel umulig gått så lang tid siden operasjonsdagen min? Men jo, det har virkelig gått ett år.

 På denne tiden av dagen var jeg slettes ikke sånn jeg er nå. Jeg lå i en sykehusseng rett etter et stort inngrep, neddopa og sliten. Det er flere ganger jeg ser igjennom bildene fra oppholdet på Rikshospitalet og det er egentlig veldig rart å tenke tilbake på den tiden for så å tenke at jeg er faktisk en av de "heldige" som har fått ønske mitt om å ta denne operasjonen. Denne operasjonen var kjempeverdt det at jeg ikke kan sette ord på det en gang. Hvis du med skoliose får muligheten om å ta operasjonen, TA DEN! Tenk hvor mange som faktisk ikke får ønsket sitt oppfylt når det gjelder denne operasjonen eller må vente mange år før de får den muligheten. Hvis du skal igjennom denne operasjonen og ja, jeg vet at det er masse nervøsitet og tanker inni deg, men prøv å slapp litt av. Snart er det over. Når jeg var ferdig med operasjonen ble skuldrene mine med en gang litt lettere. Endelig slapp jeg å ligge langt utpå natten for å tenke om hvordan det kom til å bli etter operasjonen ol.

 Selvfølgelig, smertene var utrolig intense uken etter operasjonen, men du kommer deg igjennom dem uansett. Tenk positivt og at dette kommer du til å klare. Hvis dette er noe du ønsker må du bare tåle smertene og et lite "helvete" etter operasjonen. Snart er disse smertene over uansett, forhåpentligvis! Trenger du å snakke med en eller om du har noen spørsmål kan du skrive en kommentar på dette innlegget (eller et annet), sende meg melding på facebook, sende melding på blogg.no eller kontakte meg på fanpagen min på facebook. Hvis du ikke er medlem i skoliosegruppen på facebook kan jeg godt legge deg til, men da trenger jeg navnet ditt på facebook! 

 Jeg var egentlig utrolig heldig når det kom til dette inngrepet. Ryggraden min ble nesten helt rett, smertene gikk over kjapt, jeg kom meg på skolen allerede to uker senere, klarte å gå ganske langt i forhold til hva andre klarer første gåturen (ifølge sykepleierne i hvert fall) og jeg klarte å gjøre ting selv ganske fort også. Husker første gang jeg skulle snu meg fra rygg til siden etter operasjonen og det første sykepleieren sa var: "Neimen, du trengte nesten ikke noe hjelp av meg jo. Du klarte nesten å snu deg av deg selv!" Alle kommentarene andre mennesker kom med var utrolig motiverende og fine. Bare et lite ord fikk meg til å fortsette med den gode innstillingen og ikke gi opp.

 Dette året har det vært veldig mange tanker, følelser ol. Det har  vært et par dager jeg har tenkt: "Hvorfor i det hele tatt gjorde jeg dette? Jeg orker ikke denne smerten lenger. osv" , men heldigvis har det vært flest dager der jeg har tenkt: "Livet er perfekt. Endelig har jeg fått operasjonen min og framtiden vil bli bra!" Humøret mitt har vært langt nede, langt oppe og jeg har både vært glad, trist, lykkelig, oppgitt. Alt har vært som en bergodalbane, men det at jeg angrer sånn skikkelig på at jeg tok denne operasjonen har i hvert fall ikke vært med på denne turen. 




 Det å tenke tilbake på alt det jeg sleit med etter operasjonen er rart. Jeg klarte ikke å spise selv, sitte lenge i en stol, gå hvor langt jeg ville, stå oppreist lenge osv. Nå klarer jeg alt dette. Jeg jogger, går turer, er en dag på senteret, spiser helt selv (heldigvis, haha), står oppreist lenge (får fortsatt vondt av å stå lenge i den samme stillingen, men de fleste får vel det) og klarer meg godt på skolen og ellers i hverdagen. Hvis vi tar et eksempel fra i dag: I dag gikk klassen min med alle andre yrkesklasser inn til Mariholtet som er 4,5 km å gå ca. Det hadde jeg i hvert fall ikke klart for et år siden verken før eller ukene etter operasjonen.

 Det enste som er etter operasjonen er at jeg fortsatt sliter litt med smerter, defor går jeg som sagt til fysioterapi som hjelper mye på smertene mine, men jeg må bare si at smertene nå i forhold til før operasjonen er mye mindre! Dere som skal operere frykt ikke, selv om jeg startet med fysioterapi (noe som kanskje fler gjør allerede før operasjonen) angrer jeg ikke et sekund. Jeg ser det bare som en positiv ting fordi da får jeg trent mer enn det jeg egentlig gjør (haha) og får hjelp med hva jeg skal gjøre for  å holde smertene i sjakk. Fordi det å være i aktivitet er abosolutt en av de beste medisidene for deg og ryggen din. Da du kommer hjem du huske å komme deg ut for å gå litt turer for å fortsette med den aktiviteten som du drev med på sykehuset. Jeg var selv ikke utrolig flink på å komme meg ut på egenhånd, men heldigvis var mamma og pappa der som "jagde" meg litt ut, hihi! 

 Ett år har faktisk gått og nå er det et halvt år siden jeg var på kontroll på Rikshospitalet også. Nå snart er det tid for meg for å dra tilbake på ett-års kontroll og det blir siste kontrollen og besøket som pasient (satser jeg på)  på Rikshospitalet for meg og det er også utrolig rart å tenke på. Nå har jeg vært ut og inn fra sykehuset siden 2011 og nå skal det plutselig bare være slutt. Nå er alle røntgenbilder tatt, alle samtalene med leger, sykepleierere osv er ferdig og operasjonen er gjennomført. 

 Jeg må takke alle sammen for den støtten jeg har fått. Familie,  venner, bekjente, kirurgen min, ansatte som hadde noe å gjøre med meg enten før, under og/eller etter operasjonen min, fysiterapauten min på sykehuset og alle blogglesere + andre med skoliose, TUSEN TAKK. Dette året har vært veldig fint med en mye finere rygg, selv om jeg har ett langt arr nedover ryggen, men jeg lever fortsatt etter ordtaket: "There is something beautiful about scars og whatever nature. A scar means the hurt is over, the wound is closed and healed, the pain is done with." 

Hvordan har ditt år vært?




Hallo! Et par dager siden dere har hørt fra meg nå, men har ikke gjort stort som da vil si at det ikke er stort å blogge om. For en stund siden fikk vi vite at lillesøsteren min, Malin (12 år, blir 13), hadde skoliose. I mai (?) var hun på første røntgen- og legetime på Rikshospitalet der hun fikk vite litt mer rundt hennes skoliose og generelle fakta. Skoliosen hennes hadde utviklet seg fra ca. 10 (?) grader til hele 30 grader! For å kanskje hindre at hun skal slippe en større skjevhet skal hun få korsett senere i år en gang. Ingen vet hvordan vi (les: mamma og pappa) har klart å få to døtre med skoliose uten at andre i familien har/har hatt det (som vi vet), menmen sånn er det. Vi er scoliosissisters og er stolte over det! ♥   

Lillesøster, Malin || Ca. 30 grader på verste. 

Meg || Før operasjon: 50 grader på den verste kurven || Etter operasjon: Så og si 0 grader.

 

Har du skoliose?

Kjenner du noen med skoliose? 




Det var en som spurte om jeg kunne legge ut et bilde om hvordan arret mitt så ut nå. Jeg tenkte at det var en helt grei ting å gjøre da jeg er på den tiende måneden etter operasjonen min! Sykt å tenke på at det bare mangler to måneder til så har det gått ett år! 




Før jeg starter å skrive det som egentlig skal stå i innlegget, tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om skriftlig eksamen! Jeg fikk nemlig vite hva jeg kom opp i eksamen i dag og jeg kan si at jeg var utrolig nervøs. Litt før 09.00 ventet jeg, Madelen og Marte spente i salen for å høre hva vi kom opp i. Første gruppe som ble ropt opp var matte og Marte var en av de som kom opp i det. Marte var fornøyd og jeg var fornøyd for at jeg slapp det, haha! Etter det var det tid for gruppe nr. to og når rektor hadde kommet til b-klassen var jeg en av de som ble ropt opp. Jeg reiste meg opp og håpet at Madelen skulle bli ropt opp også fordi jeg ville at enten hun eller Marte skulle komme opp i samme fag som meg sånn at jeg hadde en av mine bestevenner, hihi! Mange ble ropt (føltes det i hvert fall ut som) og jeg var  ganske sikker på at Madelen desverre ikke ble ropt opp, MEN plutselig ble Madelen ropt opp og vi ble sykt glade! Nå var det bare tid for høre hva vi kom opp i og når rektoren sa at vi skulle følge etter Grete spratt vi opp og var helt i sjokk. Vi hadde kommet opp i norsk som da vil si at vi slapp engelsk, noe vi ønsket å slippe!  Lykkerus. ♥ Etter dette og frem til klokken 13.00 var det bare undervisning i norsk. 

Dette har jeg ikke gjort før på bloggen, derfor tenkte jeg at jeg skulle gjøre det nå! Var litt spent selv egentlig om hvordan arret mitt har utviklet seg og wow for en forskjell! Litt vanskelig å sammenligne første og siste bilde pga. det er strøknet blod og "hullene" til agraffene synes veldig godt også fordi det var den dagen jeg tok de bort! Hvis vi sammenligner bildet fra 29. september 2012 og 14. mai 2013, da ser vi en stor forskjell! Arret mitt i september 2012 var ganske lilla og ikke så godt grodd sammen enda. Agraffarrene (hvis jeg kan kalle de det) var også fortsatt ganske synlige. Arret mitt nå i mai synes mye mindre, og agraffarrene er nesten helt borte! Jeg er veldig fornøyd med utviklingen av arret og gleder meg til det har utviklet seg enda mer fordi ferdig "grodd" er det ikke enda! Fysioterapauten min har nemlig sagt at arret mitt kommer nesten til å bli helt borte og jeg stoler på henne, hehe! 

 




Hallo! Som de fleste av dere vet har jeg vært på seks månders kontroll etter skolioseoperasjonen min. Kan vel først og fremst si at alt ser helt SUPERT ut. Dr. Riise var veldig fornøyd og han sa jeg kunne begynne å trene helt normalt igjen som da f.eks jogging, spinning osv. Det jeg nå skal starte på pga mye smerter i ryggen i det siste er fysioterapi. Han skrev en henvendelse så satser på at jeg snart får starte å trene hos fysioterapaut. Søstra mi, Malin var også med i dag og serriøst jeg kunne ikke hatt en snillere doktor! Han sjekket henne kjapt og sa at hun kunne få komme tilbake om tre måneder for røntgenbilder og legetime hos han. Tror ikke det er mange leger som gjør sånn. Jeg derimot skal ikke tilbake før om et halvt år igjen. Er vel ikke mye mer å skrive om kontrollen siden alt så, så bra ut. Resten av dagen skal jeg se et par episoder av The lying game, levere inn en spanskinnlevering og trene. Må vel egentlig rydde litt på rommet også fordi kusina mi, Pernille skal sove her i morgen. Ah, det kommer til å bli så koselig! ♥ Har ikke sett hun på leeenge nå.. Dere får ha en fin kveld videre! 

On my way to Rikshospitalet, liksom. // fra min instagram

 

Hva har dere gjort i dag?




Hei og unnskyld for dårlig opptadering i dag! I morgen og på fredag skal jeg på Rikshospitalet igjen. Vi begynte å bli litt bekymra siden jeg ikke hadde blitt tilkalt til noe time så vi ringte opp på sykehuset og som vi trodde hadde jeg nok falt ut av systemet. Heldigvis var det en som hadde avbestilt time på fredag så da fikk jeg timen til den personen. Et par dager etter kom det brev i posten om time og klokkeslett, men siden røntgen ikke var ledig den dagen så må jeg ta det dagen før som altså er i morgen. Litt kjipt og dra frem og tilbake, men sånn er det. Var også sånn at jeg hadde røntgen og legetime to dager på rad første gang på Riksen. Jeg synes i hvert fall det blir veldig spennende å høre om alt fortsatt er like bra som det var på 3 måneders kontrollen min. I morgen skal jeg også ta en vaksine mot poliomyelitt som sikkert kommer til å gå helt greit. Har ikke noe sånn angst mot sprøyter egentlig så er ikke akuratt nervøs. 

Ellers så har ikke dagen min gått til så mye enn å se på ny episode av Pretty little liars, noen episoder av The lying game (ny serie jeg har begynt å se på som kalles tvillingserien til PLL) og nå skal jeg skrive på en spansk innlevering og lete etter litt info til en RLE framføing før jeg tar en treningsøkt. Dere får ha en fin kveld videre alle sammen! ♥

Hva har dere gjort i dag?




Hallo! Siden jeg ikke har blogget ordentlig i dag så tenkte jeg at jeg skulle vise dere forskjellen på ryggen min før og etter operasjonen. Som du ser er det utrolig stor forskjell og det er så rart å tenke på at 19 skurer og 3 kroker + to stenger har gjort den store forskjellen! Men nå må jeg også tenke at det er selve kirurgen som har vært så flink. Kan ikke få takke dr. Riise nok ganger! Er så takknemlig for at han gjorde den gode jobben som han gjorde. Så hvis en av dere skal opereres av dr. Rolf Riise på Rikshospitalet så lover jeg at dere er i gode hender. Han er sjef og en av de beste. Som du ser så ser ikke ryggen min helt rett ut på nå-bildene heller, men det er jo nesten helt rett da! Jeg har også en del vondt nederst i ryggen så klarte ikke strekke meg ordentlig opp. 

Hva synes du om forskjellen? 




Jeg skriver dette innlegget to dager forsent, men jeg skriver som om det hadde vært den 20. februar. 


Herregud, som tiden flyr! Jeg skjønner ikke at tiden har gått så fort. I dag, 20.02.13, er det hele 6 måneder siden jeg opererte. Disse 6 månedene vet jeg ikke helt hva jeg skal si om, jeg har hatt så mange følelser og tanker i løpet av disse 6 månedene. Det har vært glede, angst, latter, tårer og så mange andre følelser, men den følelsen som har vært i kroppen min mest har vært glede. Det er så rart å tenke på at for 6 måneder siden så lå jeg på sykehuset og hadde nettopp vært igjennom en stor skolioseoperasjon. En dag før den store dagen satt jeg på rommet mitt og var veldig klar for å bli ferdig med dette inngrepet. Jeg smilte og satt på sengekanten uten noe som helst smerter. 

Operasjonsdagen hadde kommet og jeg var egentlig ikke så veldig nervøs, men nerver i kroppen var det jo. Siste forberedelser var gjort i stand og opp på operasjonsstuen for å endelig bli ferdig med noe jeg hadde ventet så utrolig lenge på.




Vips var operasjonen ferdig og vips var disse 6 månedene gått. Rart å tenke på de første 10 minuttene etter jeg våknet opp fra narkosen. Føler alt bare ble kastet på meg. Våkner opp med mange rundt meg og plutselig skulle de ta en plate  bak ryggen min for å ta røntgen. Husker ikke mye fra akuratt det, men husker at hun ene sa at de skulle ta en plate bak meg for å ta noen røntgenbilder. Mamma og pappa ble hentet og gud så herlig det var å se dem igjen husker jeg. Sliten, trøtt, forvirret og opphoven lå jeg der da. Smertene tenkte jeg ikke så mye på der akuratt da fordi jeg hadde så mye bedøvelse fortsatt. For akuratt 6 måneder siden så jeg sånn her ut, ikke så våken nei: 

Så kom vi til dagen etter da, altså 21. august og opp på sengekanten. Da satt jeg ikke å smilte og var uten smerter, nei, der satt jeg å følte meg utrolig stiv og måtte konsentrere meg for å ikke dette. Svimmel var jeg også og jeg klarte ikke sitte der lenge. Når jeg tenker på dette er det litt rart å tenke på at nå, 6 måneder senere kan jeg sitte en hel dag uten å bli sliten og svimmel. Selvfølgelig blir jeg sliten i ryggen nå også hvis jeg sitter lenge i samme stilling, men jeg kan ikke sammenligne det med den følelsen jeg hadde i kroppen første gang jeg satt etter operasjonen! Dagen etter kan jeg ikke si at jeg så, så våken heller:  

Opp å stå det skulle jeg også. Marit, fysioterapauten var en utrolig god støttespiller for meg. Hun motiverte meg hele tiden og hjalp meg på bedringens vei. Husker godt første gangen jeg sto oppreist, det var en ganske så fæl følelse. Jeg sto der og følte jeg skulle dette overrenne. Kvalmen tok fort overhånd og jeg måtte legge meg ned. Godt å ha Marit og en prekestol jeg kunne støtte meg i, i hvert fall.

Samme dagen var jeg å gikk for første gang! Husker det var utrolig slitsomt og ganske ekkelt, men det var så utrolig gøy å høre sykepleierenes begeistring! De hadde aldri sett en så sprek allerede en dag etter en så stor operasjon. Jeg gikk fra rommet mitt, til kaffebordet som var ca. 10-15 m (?) og tilbake. Er rart å tenke tilbake på dette. 

Også det med spisingen da. For et halvt år siden klarte jeg knapt å spise noe og det jeg spiste trengte jeg hjelp til. Følte meg som den lille ungen som bare lå der og gapte når jeg ville ha mer, haha! Nå spiser jeg i hvert fall selv og normalt, heldigvis.  (På det bilde under ser jeg skikkelig tykk ut, men man blir så utrolig oppblåst etter en sånn operasjon.)

Også fir 6 måneder siden så ryggen min sånn på bildet under. Teip, agraffer og epiduralpumpe-slangene som jeg fikk bedøvelse igjennom satt på ryggen min. Nå er alt fjernet, selvfølgelig og det er veldig deilig! 

Uff, husker første gangen jeg satt å spiste, for et mareritt! Satt der og allerede 5 minutter etter hadde jeg utrolig sterke smerter, men jeg satt der forsatt fordi jeg skulle spise ferdig. Er en litt bestemt jente for å si det sånn. 

Så en oppramsing på disse 6 månedene så har dette vært noen fine måneder! Livet mitt har blitt bedre etter skolioseoperasjonen og det er mindre smerter. Ryggen i seg selv selv også mye bedre ut selvom det er et arr som kommer til å være der for resten av livet, men som ordtaket sier: "There is something beautiful about scars of whatever nature. A scar means the hurt is over, the wound is closed and healed, the pain is done with." Nå snart forhåpenligvis blir det en tur tilbake på Rikshospitalet for en 6 måneders kontroll. Gleder meg til å høre om det har blitt noen forskjeller siden sist.

Hvordan har ditt siste halvår vært? 


 




Utrolig lenge siden jeg har blogga, men jeg håper dere skjønner hvorfor og respekterer det. 

 

Hallo! I dag er det faktisk 3 måneder siden jeg opererte! Det er helt sykt å tenke på. Tiden har gått så utrolig fort og det er jeg så glad for! Deilig å tenke på at jeg er halveis for å begynne å ri igjen og drive med andre aktiviteter. Jeg skal tilbake på Rikshospitalt den 30. november for å ta nye røntgenbilder og snakke med legen om hvordan ryggen ser ut. Men nå må fokusen tilbake på å lese naturfag, vi blogges (en gang siden jeg er veldig lei) ♥


3 måneder siden jeg så ut som en oppblåst ballong, haha! Savner ikke dette for å si det sånn! 








Jeg har fått et utrolig kult bilde av Andrea, eieren av andreafalk.blogg.no. Hun har satt sammen to bilder, et av ryggen min og et av røntgenbildene før operasjonen. Jeg har sett lignende bilder før og har synes det har vært så kult så ble glad når jeg fikk et sånt bilde av min rygg! Tusen takk, Andrea. ♥

Hva synes dere om bildet?




Sånn ser arret mitt etter 5 uker (6 uker på mandag)! Hvis jeg får si det selv så ser det mye bedre ut enn det gjorde helt på starten. Arret er ikke ferdig grodd enda så enda mindre synlig skal det bli! Bildet til høyre er fra dagen vi tok ut agraffene (4 uker siden på mandag) og dere kan se at det har blitt mye bedre på så kort tid! Hevelsen neders er ganske liten også nå og det er bra! Som dere ser så ser arret veldig lilla ut og jeg tror det er fordi arret er ganske nytt. Jeg er i hvert fall veldig fornøyd!

Hva synes dere?




I går var det 20. september, altså min bursdag og en måned siden operasjonen (31 dager). Tiden har gått så utrolig fort at dere ikke aner! Alt har gått så mye bedre enn forventa også. Smertene ble borte fortere enn jeg trodde, selvom de har begynt å komme litt tilbake igjen (mye skole er ikke bra for ryggen har jeg lagt merke til), jeg kan bevege meg mer, jeg kan gå lenger uten å bli sliten med en gang, jeg kan sitte en hel skoledag uten å få vondt etter en halvtime, jeg går så og si bare på paracet og livet er rett og slett ganske så bra! Tror aldri jeg hadde kommet meg så fort hadde det ikke vært for de som var der for meg under denne perioden. Jeg satt så utrolig stor pris på all den støtten jeg fikk. Tenk på det, 1 måned har gått. Nå gleder jeg meg bare til enda fler måneder går og at livet går tilbake som normalt igjen! ♥


For 1 måned siden klare jeg så vidt og gå, og nå 1 måned senere går jeg som bare det! ♥




Hallo skjønninger! ♥ I dag har jeg endelig fjernet agraffene! Det var hele 32 stykker så det var en del å fjerne. Var ikke så veldig vondt, noen var andre var ikke. Det var ikke direkte vondt, men det var noen jeg kjente "stakk" litt. Det var mamma som fjernet de siden hun er sykepleier, men fastlegen kan også ta de. Arret ser veldig fint ut og jeg gleder meg til det blir mindre synlig! 

Rett rygg, wii! ♥
Æsj, haha...


Sårene etter agraffene kommer ikke til å synes etterhvert. ;)

Har du fjernet agraffer før?




...it will make me stronger. ♥




 




Hallo alle fine blogglesere. ♥ Nå har alle røntgenbildene kommet så da kan jeg skrive dette! :-D

HVIS DU VIL LESE OM MIN SKOLIOSE FØR DU LESER DETTE INNLEGGET SÅ TRYKK HER!

Fredag, 17. august var første dag for min historie. Det var denne dagen jeg skulle bli innlagt på Rikshospitalet og ta mine aller siste røntgenbilder før operasjonen. Hele dagen gikk i samtaler med kirurg, sykepleier og anestesilege, MR, røntgen og blodprøver. Jeg fikk dra hjem og komme tilbake på søndag igjen siden jeg ikke bor så langt unna.  Søndagkveld kom vi tilbake og vi ble godt tatt i mot av noen av som jobbet på barneavdelingen (KAB 3). Vi ble vist rommet mitt og siden jeg grua meg sånn til å tømme tarmen så gjorde vi det med en gang også. Jeg tømte tarmen med noe som heter Klyster, søk på Google hvis du ikke vet hva det er. Etter det var gjort tok jeg noen nye blodprøver for å se at alt var greit nå også, og det var det! Det var ikke mye mer jeg skulle gjøre i kveld så jeg, mamma og pappa gikk bare litt rundt på sykehuset. Vi svarte på et ryggskjema før pappa dro hjem før den store dagen. Kvelden gikk til Sims 2, tv og dusjing med Hibiscrub (spesiell såpe som gjør det ekstra ren). Mamma sov hos meg og det var veldig betryggende.







Dagen etter, 20. august var operasjonsdagen! Vi ble vekt kvart på 7 og jeg ble kjørt opp til operasjonsstuen kvart over 8. Før jeg ble kjørt opp vasket mamma ryggen min en siste gang med Hibiscrub, målte tempen min (38,1 på søndag og 36,0 denne dagen) og jeg fikk en beroligende tablett som het Dormicum. Skal si at den tabletten gjorde meg nokså svimmel og rar i hodet. Wihu, plutselig ble alt i verden ganske så morsomt! Mamma fikk være med inn på operasjonsstuen til jeg sovnet. Det siste jeg husker var at jeg fikk en maske over meg og at jeg snakket litt med han som holdt maska. Mamma har sagt at han sa at jeg skulle trekke pusten gidt 3 ganger før jeg sovna inn. Jeg vet ikke når operasjonen var ferdig, men kirurgen kom til mamma og pappa 13.15 for å fortelle at alt gikk bra. Jeg våknet opp igjen i 2 tiden. Jeg var veldig sløv og trøtt så husker ikke så mye av de første minuttene, men husker så vidt at de hadde tatt en plate bak ryggen min for å ta røntgen. Jeg lå på PO/intesiv avdelingen (en avdeling der man blir overvåket hele tiden) en natt. Jeg sov alene der siden det ikke var plass til en forelder. Jeg hadde jo også en del koblet til meg og det var: 4 venefloner, 1 CVK, 1 arteriekron, urin-kateter, dren og 2 epiduralpumper. 





21. august ble jeg kjørt ned igjen til mitt kjære rom som bare jeg var på! I dag ble kom det første sykehusbesøket også, bestemor og farmor. Jeg fikk en fin blomst og kort som bestemor hadde lagd. Fysioterapauten min, Marit kom 2 ganger denne dagen. Hun og en sykepleier fikk meg opp og plutselig satt jeg for første gang etter operasjonen! Ble kvalm og svimmel, men opp på beina det skulle jeg, det bestemte jeg. Det gikk veldig fint og jeg fikk legge meg tilbake i senga. Drenet mitt ble også fjernet i dag (fjernet også 2 av veneflonene tidligere den dagen). Utpå kvelden kom bestemor, bestefar og Malin en tur på besøk. Mens de var der gikk jeg også for første gang! ♥ Sykepleierne var veldig stolte og skrøyt av meg siden jeg hadde gått så "langt" allerde dagen etter operasjonen. Mamma sov hos meg resten av dagene jeg var der.







Onsdag, 22. august kom kirurgen min, Dr. Rolf Riise og en annen kirurg (han skulle egentlig operere meg, men hadde fri fra jobben siden han hadde barn som skulle starte i 1.klasse) Dr. Thomas (husker ikke etternavnet) for å snakke med meg og se hvordan det gikk. Begge var fornøyd med det de så. Marit kom innom 2 ganger i dag også. Jeg gikk lenger for hver tur jeg gikk, men kom meg ut av rommet bare en gang denne dagen pga andre gangen ble jeg så kvalm og svimmel at jeg ikke orket. Bestemor kom på besøk denne dagen også. Spiste 1/2 porsjon middag og 1/2 brødskive den dagen. Drakk ikke mye enda så derfor fikk jeg ekstra væske igjennom CVK'en min. På kvelden igjen gikk jeg en liten tur med sykepleierne. Jeg målte meg og da var jeg 161, 5 cm med sko (er 161 cm nå uten sko og var 159 cm før), 

Dagen etter hadde jeg mer smerter så derfor hadde jeg ikke fått sovet så mye. Fikk mer smertestillende på morgningen så det hjalp heldigvis litt. Dr. Rolf Riise var innom denne dagen også. Skiftet på bandasjene og sykepleieren, Maria sa at alt så veldig fint ut. Dem skrudde ned på smertepumpene mine så derfor ble det også mer smerter på meg. Marit gikk to turer med meg og det ble gradvis lenger og lenger turer! Alle var kjempeimponert over hvor fysik sprek jeg var allerde. Besøket mitt denne dagen var Marte, bestemor, farmor, onkel og kusina mi (tante var syk), Kjempekoselig å se alle, men det var aller best når jeg fikk se Marte igjen! ♥ Fikk noen søte gaver av Marte som var: hjertesmykke, glassbamse med vers og hjertesten der hvor det stod "Vänskap". Av tante, onkel og kusina mi skulle jeg få 8. nr fotoblader i posten. 



4. postoprative dag, 24. august var litt bedre enn forrige dagen. Morgningen var ikke helt god da jeg hadde ufattelig vondt, men det gikk heldigvis over. Trappet enda mer ned på pumpene, men jeg fikk nå smertestillende i tablettform også. Fysio x2 i dag også. Gikk en lang tur og jeg gikk i trapp for første gang! Marit var veldig imponert. Satt også i stol for første gang noe som ikke var særlig godt. Etter 5 minutter begynte smertene allerde å bli ganske sterke, men jeg satt litt lenger fordi jeg spiste middag. Spiste fortsatt ikke mye, men til lunsjen greide jeg faktisk å spise opp et beger salat! Denne dagen kom morfar, Marte og Dina+moren til Dina en tur innom noe som var veldig koselig! Gikk den samme turen som jeg gikk før den dagen sammen med Dina, Marte og moren til Dina (og mamma og pappa da). 



25. august. Dagen gikk ganske bra. Dagen bestod av mye av det samme som de andre dagene. Bestemor og bestefar var besøket denne dagen. Bandasjen måtte skiftes siden det var vått i senga så de måtte se hva det var for noe. Det viste seg å være en av epiduralpumpene som lakk. Det ble merket av meg etterhvert da jeg fikk mer smerter siden pumpen funket da litt mindre enn det den skulle. Operasjonssåret så fortsatt fint ut, men jeg hadde to hevelser i operasjonssåret som sykepleierne mente bare var sårvæske så det var ikke noe farlig. 

Neste dag, 26. august var en nokså fin dag. Natta var varierende og den ene gangen var det så vondt at det kom noen tårer. Epiduralpumpene ble slått av 06.30 og ble fjernet noen timer senere. Min andre kusine, onkel og tante var på besøk denne dagen. Jeg fikk en utrolig søt genser fra BIKBOK. Morfar var også der. Gikke fler turer og en gang i trapp. 

27. august begynte dagene å bli litt mer normale for meg. Jeg hadde hatt en fin natt, men ikke sovet så mye siden jeg ikke var trøtt og dagen gikk stort sett greit. Tok nye røntgenbilder som gikk bra. Første dagen jeg ikke fikk lov til å gå med prekestol lenger, men det gikk veldig fint. Tante Inger (tanta til mamma), bestemor og bestefar var hos meg i dag. Vi gikk ut og det var min første tur ut etter operasjonen. Var veldig sliten når vi kom tilbake på rommet. Hilste også på en som heter Lotte som er fra skoliosegruppa som opererte en dag etter meg. Var koselig å snakke litt med en som har gjennomgått det samme som meg. 

8. postoprative dag, 28. august fikk jeg se røntgenbildene fra etter operasjonen. Jeg var veldig fornøyd med resultatet! Dagen gikk til fler turer og bare slappe av i senga. Vi fikk røntgenbildene på CD helt gratis så det var bra. Ble trappet ned på smertestillende i dag siden jeg skulle hjem dagen etter og jeg kan ikke bruke så sterke smertestillende hjemme. CVK'en ble fjernet den dagen også. I dag trente jeg på treningsrommet sammen med en annen fysioterapaut siden Marit var opptatt. Bestemor var på besøk denne dagen også. Hadde mindre vondt, men jeg følte meg veldig stiv og støl i ryggen.

29. august, hjemreisedatoen! Vi fikk noen papirer og jeg gikk en siste tur før vi dro hjem. Bilturen gikk ganske bra! :-)





Dette ble et veldig langt innlegg, men sånn ble det bare! Jeg håper at de som skal operere for dette syntes dette var nyttig og lese og at de fikk svar på det de lurte på. Hvis det er noe du lurer på er det bare å kommentere! ♥ 

Noe du lurer på?


Marie M
 




Hei alle sammen! ♥ Nå har jeg endelig fått komme tilbake til mitt kjære hjem! Operasjonen gikk helt fint og det var ingen problemer etter heller. Ble passet godt på av de søte sykepleierne og fysioterapauten min! Jeg skal skrive om alt som skjedde og sånt senere, men er ikke helt i form for det enda. Har skrevet dagbok for hver dag så da glemmer jeg ikke å nevne noe i hvert fall. Røntgenbildene kommer også så fort jeg har fått alle. Jeg har nemlig bare fått bildene etter operasjonen. Ryggen min gikk fra 49,3 grader og 45,6 grader til så og si helt rett! Men nå skal jeg slappe av litt så vi blogges senere! ♥

 




Hallo søtinger! ♥ Nå er det bare en dag igjen til jeg blir innlagt på Rikshospitalet så derfor pakker jeg til sykehuset i dag. Dagen i morgen kommer nok til å bli ganske så kjedelig pga all venting på de jeg skal snakke med. Jeg kommer til å ha en samtale med kirurgen min, sykepleieren min og anestesilegen min. Det kommer til å bli veldig spennende også! Følelelsene mine er en blanding av at jeg gleder meg og gruer meg, menmen.. Det blir godt å bare bli ferdig med alt dette! Senere skal jeg bort til Dina og være der hele kvelden sammen med Marte siden det ikke ble noe av i går. Det kommer nok til å bli veldig kos! ♥ Dere får ha en fin dag videre så snakkes vi kanskje senere i dag! :-)



Jeg skal ha med meg mer altså, men det kan jeg ikke pakke enda, haha! ;-)




Nå er det bare 3 dager jeg blir innlagt og alt som skal skje begynner. Men hva er det jeg tenker om alt nå bare 3 dager før? Jeg kan med hånda på hjertet si at det er ikke mye annet jeg tenker på enn sykehuset, skoliosen min og operasjonen nå siden det er så kort stund til alt skjer. Dagene er ikke like koselige de heller. Tankene mine sier veldig mye: Herregud, nå er det ikke lenge til jeg blir innlagt!



Når jeg skulle jogge i går endte det med at det ble en liten tanketur. Jeg begynte å gå og prøve å samle alle tankene mine, men det var ikke veldig enkelt. Det ble bare fler tanker om igjen og om igjen som liksom ikke ville slutte å surre oppi hodet mitt. Jeg har begynt virkelig å grue meg også, kjenner det virkelig i nervene. Jeg er spent, nervøs, glad og lykkelig. Spent fordi jeg lurer på hvordan alt dette blir, nervøs fordi jeg gruer meg til alle smertene, glad for at jeg blir ferdig med det og blir kvitt smertene som er der dagen lang og lykkelig fordi jeg blir rettere i ryggen! 

Jeg prøver virkelig å gjøre noe fornuftig for å få dagene til å fly og for å tenke på noe annet, men det er vanskelig. Jeg finner ikke helt lysten til å ringe til en venn og spørre om å finne på noe, men hvis en venn ringer meg sier jeg med en gang ja til å finne på noe. Dina var jo hos meg i går og det var veldig koselig, men sevfølgelig måtte disse tankene surre rundt i hodet mitt da også. 

Selvom dagene ikke er like fine og morsomme prøver jeg og gjøre det beste ut av dem! Møter noen i familien, møter venner og prøver å samle tankene mine. Det blir nok ikke noen mindre tanker som surrer rundt i hodet mitt de neste dagene, men jeg får prøve å tenke og fokusere på noe annet istedenfor! 

Surrer det mange tanker i hodet ditt?

 

Ha en fin dag! Vi blogges senere! ♥




Nå er det ikke mange dagene til jeg blir innlagt så derfor er det viktig at jeg begynner å plannlege hva jeg skal pakke med meg! Jeg har laget meg en pakkeliste, men vet ikke om noe mangler så hvis du vet om noe som kunne vært lurt så vær så snill å kommenter det

Her er i hvert fall det jeg har skrevet opp så langt:

♥ Pysj

♥ Joggedress

♥ Undertøy

♥ Sokker

♥ Topper/Trøyer

♥ Mobil + lader

♥ Kamera + lader

♥ iPod + lader og ørepropper

♥ PC + lader

♥ Lesestopp

♥ Film

♥ Toalettsaker: Tannbørste, tannkrem, hårbørste, hårstikker, spenner, shampoo, balsam, kroppssåpe, klut







Tenk at det allerede er en uke igjen til jeg blir innlagt på sykehuset! Uff, gruer meg fælt til alt som kommer til å skje, men gud som jeg gleder meg til bare å bli ferdig med alt dette! Hvis det er noen av dere som ikke vet hvorfor er det fordi jeg skal operere for skoliosen min. Det som også er rart å tenkte på er jo egentlig at jeg skulle ha blitt operert den 7. mai, men det kræsja helt med konfirmasjonen min. Jeg tror at selve operasjonen kommer til å være den 20. august, men er ikke sikker siden vi fikk bare dato for innleggelsen min (17. august). Jeg kommer til å blogge på sykehuset når jeg har tid og når jeg orker så blogging de første dagene etter operasjonen kommer nok ikke til å bli noe av tror jeg. Når den tid kommer skal jeg lage en "scoliosis journey" som jeg kommer til å legge ut på bloggen. Før jeg blir innlagt må jeg bare nyte alle dager med venner så vet ikke hvor mye blogging det er fra min side, men lover at det kommer innlegg hver dag (hvis jeg har tid hvis ikke kommer det nesten hver dag)!

Ha en fin kveld videre! ♥

Før bildene er en av de første gangene jeg tok bilde av ryggen min.







Dette innlegget er generelt om dette året med skoliose og mine tanker som har gått rundt i hodet mitt det siste året.. Jeg vet innlegget er langt, men jeg håper noen der ute vil lese alt. TAKK ♥


Tenk på det, 1 år. I 1 år har jeg vist at jeg hadde skoliose. Familien min og vennene mine har vist at jeg har skoliose i 1 år. Jeg har vist hva skoliose er i 1 år. Dette er veldig rart å tenke på. Tiden har gått utrolig fort og dette året har vært positivt og negativt. Alt startet i juni 2011 og da ante jeg ikke hva skoliose var, nå i juni 2012 vet jeg nesten alt om skoliose. Jeg er både glad og trist for at jeg har skoliose. Jeg er glad fordi jeg har fått bli med i et herlig samfunn av noen herlige mennesker og det er trist siden det er mye smerte. Skoliosesamfunnet er utrolig bra og det gjør alt mye lettere for meg når jeg snakker med noen som forstår meg 100%. Jeg skulle ønske alle kunne samles en gang for å dele sine opplevelser og tanker med hverandre, det hadde vært fint. ♥

Lucia er en god trøst hun også hvis det er noe. ♥

Familien og vennene mine har støttet meg fullt ut og jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dem! De har vært til fantastisk hjelp. Noe som også har hjulpet meg stort nå i det siste er alle skoliose "dagbøkene" på YouTube, og en jente som kaller seg "ScoliosisGirlDiaries" har vært utrolig flink til å filme små klipp etter operasjonen. Så jeg anbefaler ALLE som skal operere for skoliose ta en titt på kanalen henner eller søke på "Scoliosis joruney" i søkefeltet på YouTube!

En del av min kjære familie! ♥ Jeg håper virkelig det er greit for dere at jeg la det ut hvis ikke må noen av dere si ifra at jeg skal ta det bort! Jeg følte bare for at dette bilde "måtte" være med på innlegget. 

Nå går vi litt tilbake igjen, altså for 1 år siden. For 1 år siden var jeg 38 grader skjev i den værste kurven og jeg visste knapt om det var alvorlig eller ikke. Jeg tenkte ikke at jeg kom til å operere en eller annen gang, men der tok jeg altså feil. Allerde for 1 år siden hadde jeg store smerter og de påvirket hele hverdagen min. Det var mye jeg ikke orka og en dag i stallen ble også slitsom. Ryggen påvirker fortsatt ridninga og hverdagen min. Livet mitt har blitt en god del anderledes enn før jeg fikk vite at jeg har skoliose. Jeg har: vært en del på sykehusbesøk som jeg aldri har vært på før, fått mindre selvtillit, stått mer for den jeg er og jeg tror også jeg endra personlighet og blitt mer følsom. Noe av punktene er jeg ikke helt sikker hvorfor har skjedd etter jeg fikk vite det, menmen, sånn er det.  

Ridninga og stallen har blitt litt terapi for meg. Når jeg er i stallen glemmer jeg fort at jeg har skoliose og smertene. Selve ridninga går som regel uten smerter hvis jeg ikke rir barbak eller jobber for hardt og for mye. Baron er en fantastisk hest og jeg kommer til å bli fælt og ikke ri på mange måneder.. 

Min vakreste ♥ Jeg vet at det ikke er perfekt, men der var jeg på "kurs" (Marte instuerte meg) og jeg var der for å lære! Baron er mer turhest så jeg synes det var litt vanskelig å jobbe med han.. MEN man lærer med tiden, ikke sant?

Vennene mine er noen fine skapninger. De er der for meg og holder ut med meg og min masing. Jeg stoler på alle 100% og jeg er glad for alle de "bestevennene" jeg har som støtter meg, roer meg ned hvis jeg er bekyrma, passer på meg og rett og slett fyller livet mitt med glede. Glad i dere alle! ♥ 

Dette er bilder av meg og mine aller beste venner.


Meg og Dina ♥

Meg og Julie ♥

Meg og Pernille ♥ Vi er kusiner og bestevenner

Meg og Marte ♥

Så alt i alt har dette egentlig vært et fint år, med mange gode og ikke like gode minner. Snart er ikke ryggen min 42 grader på det værste og alt dette er OVER

Hvordan har ditt år vært?

Nå legger jeg meg, godnatt ♥
  




Dette blir nok de siste bildene av ryggen min sånn før operasjonen. Skjevheten endrer seg nok ikke så mye på 32 dager (!!!). :) 


Står vanlig... 

Presser arma bakover.. Jeg synes egentlig ryggen så ganske rett ut da? Men hvis dere ser den "streken" midt i mellom skulderbladene så skulle egentlig ryggraden min vært der som den da ikke er.

Bøyer meg framover...

Fra siden der hvor skulderbladet stikker mest ut så derfor er jeg så svai på denne siden.. 

Fra andre siden og der er jeg ikke så svai.. 

 

Har du skoliose?




Jeg har ikke tenkt over dette så ofte, men hvor heldig er ikke jeg som har så mange fine skoliosevenner på Facebook? Vi er en gruppe på nesten 30 som har skoliose (hvis noen der ute med skoliose har lyst til å bli med er det bare å si ifra til meg skal jeg melde dere inn. Er nemlig en hemmelig gruppe som bare vi som er medlemmer kan se) og vi deler stortsett alt med hverandre! Er det en ting vi lurer på er det bare å spørre så får vi som oftes svar på det. Alle er hyggelig mot hverandre, ingen er negative, hvis noen er litt nedenfor er det ALLTID noen som støtter deg, alle er hjelpsomme, alle skriver fine ting om selve diagnosen som kan hjelpe mange på selvtilliten og MAN BLIR RETT OG SLETT GLAD AV OG LESE ALT SOM ER DER INNE. ♥ Plutselig er det noen som har kommet med et fint, lite innlegg i gruppa som varmer når man leser det. Det som også er bra er at ALLE forstår deg. Føler at jeg kjenner alle noe som jeg da ikke gjør. Jeg er like glad i alle sammen. Skoliosevenner er en fin ting å ha. ♥


Suss og klem fra meg til dere ♥

 




Hallo! ♥ I dag når mamma kom hjem fikk jeg en veldig god nyhet, nemlig operasjons datoen min! :D Så 17. august blir jeg innlagt på Rikshospitalet i Oslo. Vet ikke helt om jeg skal grue meg eller glede meg jeg, men tror nok det er litt blannede følelser, hihi. Så om tre dager er det 1 måned til. :) Skal prøve å få opptadert dere på sykeshuset, men blir nok ikke så mye og i hvert fall ikke de i første dagene. ;) Men nå er jeg hos bestemor med kusina mi så skal være litt mere sosial (vi sitter på hver vår pc da, men føler at blogging er enda mindre sosialt, haha). vi blogges mere i morgen 


Kommer til å savne å ri dette gullet her da ♥




 




Hvordan blir det egentlig å ha det?

I det siste har jeg tenkt veldig mye på skoliosen min og operasjonen min som jeg kommer til å ha snart (håper jeg). Det var et spørsmål som har gått litt inn og ut av hodet mitt og det er altså, hvordan blir det å ha et langt arr fra rett under nakken og helt til nederste del av ryggen?. Kanskje jeg kommer til å få enda dårlige selvtillit og selvbilde enn det jeg har fra før, eller, jeg ikke kommer til å bry meg noe som helst. Jeg satser på det siste, selvom jeg kommer nok til å bry meg litt om det. Men hei, jeg må bare tenke positivt om dette. Det er dette jeg vil. Jeg vil opere fordi jeg er så lei alt dette styret og all smerten. Dette er noe jeg har valgt og jeg må ta konsekvensene. Jeg vet at jeg kan bli lam. Jeg vet at jeg kan få en infeksjon og må operere og jeg vet at jeg ikke kommer til å ha det lett den første perioden etter operasjonen. Dette arret jeg kommer til å få er jo egentlig ikke så ille, er det vel? Ryggen min kommer til å se bedre ut uansett. Jeg kommer ikke til å ha en like stor "klump" på den ene siden og det er positivt. Jeg velger å tro og håpe at jeg kommer til å se positivt på arret og at jeg ikke kommer til å bli falu over det. Kanskje jeg til og med kommer til å få bedre selvtillit og selvbilde pga operasjonen? Vi får vente å se ♥

vi blogges ♥ (følte dette innlegget ble ganske rotete, men ville bare skriv ned alt jeg kom på også er jeg litt stressa siden jeg må ordne meg på dina kommer, hihi)

weheartit.com

Har du noen arr?

Tenker du positivt eller negativt på det?




...skoliosen? Lenge siden jeg har nevnt den nå, men jeg har på en måte "glemt" den litt. Er liksom ikke noe som skjer med den før operasjonen som er etter sommerferien en gang, så derfor har jeg ingen "bekymringer" å tenke på. Har heller ikke så veldig mye smerter, eller, det vil si at jeg ikke legger merke til så mye smerter. Har  trossalt levd med det ca. 1 år og da begynner man å blir ganske "vandt" til smertene. Det er ubehagelig og vondt, men jeg tenker ikke like mye på det. Noe som er bra siden da slipper venninnene mine å høre på klagingen min, hehe. Noe jeg er ganske sikker på er at skjevheten har blitt værre. Kan nesten ikke ha på med stroppløse kjoler lenger siden det ene skulderbladet stikker jo mye mer ut enn det andre så derfor gjør det sånn at det blir et lite mellomrom mellom kjolen og ryggen min på den "laveste" siden. Det der skjønte dere sikkert. Neida. Joda. Håper det i hvert fall. ♥ Dere kan se hvordan ryggen min ser ut da:







Visste dere at det er tre forskjellige ryggskkevheter som ligner på hverandre? Først trodde jeg at det bare fantes skoliose, men en i skoliosegruppen på facebook har noe som heter Kyfose. Jeg søkte på det på Google og da så jeg at det var noe lignende som skoliose, men bare at man fikk en såkalt "pukkelrygg". I dag så jeg på et program og der var det en jente som hadde Skoliose, de nevnte også at noe som var i samme gruppe som Skoliose var Lordose. Jeg søkte også på Lordose og det viste seg og være at man fikk en veldig svai i ryggen. Du kan se alle tre på dette bilde:


Fra venstre: skoliose, kyfose og lordose.

 

Visste du om alle disse tre typene?

Vet du om det finnes noen andre typer?




Hallo! Dagen i dag har gått til røntgen, legetime, skole og tannlege. Ryggen min hadde ikke forandret seg så mye siden sist som jeg synes egentlig er ganske rart siden jeg har så mye mer vondt enn det jeg hadde for fire måneder siden! Ryggen min er nå i nederste kurve 42 grader og øverste kruve 41,6 grader. Skulle egentlig ta inn røntgenbildet inn på bloggen, men man ser det ikke så godt siden det ble så lyst når han skrev det ut. Skal se om jeg får tatt et bilde, men er ikke sikkert. Legen sa at jeg er på grenseland til operasjon og hvis jeg ikke hadde hatt så mye smerter så hadde jeg ikke trengt operasjon, men siden jeg har de smertene skulle han og noen andre leger diskutere det på mandag om det blir eller ei. Håper på at det blir operasjon. Er vel ikke så mye mer han sa ang dette. Dere får kose dere i helga da. Jeg skal i stallen, øve på matteprøve og i bursdag, hva skal du?





 




Hallo! Er du ikke helt sikker enda på hva skoliose er? Da anbefaler jeg deg å gå inn på denne siden: http://nhi.no/forside/animasjoner/muskel-skjelett/skoliose-31990.html! Der er det en animasjonfilm om skoliose. Varer i 2 min så den er ikke lang. Får ikke filmen inn på bloggen så du må inn på siden for å se den. Er ganske lærerik også! Hjalp deg den for å forstå mer?


Vet ikke om dere ser det, men skuldrene er ikke helt like. Står så rett som mulig på bilde. ;-)

Skal prøve å få inn røntgen bildene på bloggen i morgen hvis jeg får de meg hjem! :-)

Vi blogges



hits